Intervju med danserne på Edvard Munch – «Du skal danse fordi du elsker det!

 

Danselinja på Munch er et ettertraktet mål for ungdommer over hele landet. Konkurransen er stor for å komme inn på både landsdekkende og Street Dance linjene. Opptaksprøvene er tøffe, og linjene krever både stort talent og gode karakterer. Noen av de som jobbet lenge mot målet om å komme inn på denne prestisjefylte linja er Oda Garnås Paaske og Jasmin Paixao Lindstrøm. 
Oda og Jasmin går 3.klasse på danselinja her på Munch, og har markert seg i dansemiljøet i Oslo ved å delta på flere konkurranser og i har i tillegg markert seg i NRK-serien kraft. I serien får vi innblikk i dansemiljøet og hvordan de takler dans og personliv om hverandre.
Selv i en travel hverdag fikk vi litt tid til å stille Oda og Jasmin noen spørsmål. Vi fikk høre om opplevelsene hennes både som elev på danselinja her på Munch, og som deltaker i NRK serien Kraft. 

Først og fremst lurte vi på hvordan prosjektet med Kraft startet. 

«Det startet veldig komisk egentlig.» Jasmin forteller at danse crewet var på tur i Sverige hvor de ble filmet til en pilotepisode. Oda forteller videre at produksjonsselskapet ønsket å lage en serie hvor de fikk innblikk i dansemiljøet i Oslo. Det førte til at dansestudioet Subsdans ble kontaktet og de fem danserne ble plukket ut. 
Serien er en dokumentar som gjør at det fort blir personlig for danserne. Til dette forteller Jasmin, «Jeg mislikte at jeg skulle dele personlivet mitt på tv.  Så når jeg fant ut at jeg måtte dele litt mer for at det skulle bli interessent for seerne så var jeg litt sånn «det her vil jeg egentlig ikke gjøre»». Samtidig ønsker hun nå at hun hadde delt mer, fordi hun har sett hvordan det har hjulpet andre ungdommer. De kan fortelle at det var mye som ble tatt med for spenningens skyld og at hun ikke alltid kunne identifisere seg så sterkt med den personen de så på skjermen. Samtidig vil Oda påpeke at «det er jo våre liv de følger så det er ikke akkurat som om de kunne manipulere det heller».

Det å få enda ett prosjekt som ungdom i tillegg til skole og dans kan fort bli mye. Oda forteller at selv om det til tider var irriterende å bli fulgt av et kamera føltes det ikke som jobb i det hele tatt «fordi vi bare levde livet vårt og de bare var fluer på veggen».
Dans kan fort bli overveldende i en allerede travel hverdag. Oda sier at det til tider kan bli mye dans, siden hun også har dans som fag på skolen. Likevel beskriver hun at det å danse på fritiden er noe helt annet enn det å danse på skolen. «Når man danser på fritiden så er det av eget initiativ, mens når du er på skolen så kan det fort bli en ting du må gjennom». Igjen så blir hun veldig takknemlig for dansetimene i skoletiden fordi det blir et avbrekk fra «vanlig» undervisning. «noen ganger føles det som om man bare gjør det på autopilot og at man glemmer litt grunnen til at man danser, men da må man bare tenke på de øyeblikkene hvor man innser hvorfor man gjør som man gjør.»  

Som mange andre er Oda heller ikke så sikker på veien videre etter vgs. Dans har vært en stor del av livet hennes, og etter tre år på danselinje ønsker hun å utforske andre interesser innenfor forskjellige kunstfelt, uten å gi opp dansen. Et stort mål i livet hennes var nemlig å komme inn på danselinja her på Munch. «det er sånn at man glemmer at man har hatt det målet, og man glemmer hvor vanskelig det er å komme inn. Så det er liksom fint å tenke på sånn å shit nå går vi tredje året her». Hun forteller at hun er veldig takknemlig for plassen på Munch og alle mulighetene den har gitt henne. Jasmin ønsker også å fortsette å satse på dansen, med å delta på flere battles og ulike dansearrangementer. Hun har også en drøm om å reise, oppleve ulike kulturer og møte nye mennesker. 

 
Til slutt vil de gi noen tips til alle de heldige danseelevene på Munch. De begge sier at de forstår at det til tider kan være et stort press å satse på dans i skolesammenheng, men at «det er viktig å huske hvorfor man gjør det man gjør, det skal jo være gøy og du skal jo danse fordi du elsker det!». Til slutt vil Oda oppfordre alle til å utforske, og å ikke sette grenser for seg selv. Det er viktig å utnytte at man er en klasse full av dansere hvor alle har ulike styrker. «Ta inspirasjon fra hverandre og lær fra hverandre». 

Skrevet av Fredrikke Johnsdatter Fjeldstad og Johanne Elvina Aalstad