Fra ballett til parodi - Amalie Stuve om revy, tiden på munch og jobben som komiker

Det er en rolig søndags ettermiddag i januar. Norsk vinter er på sitt fineste. Ute er det isende kaldt, lufta er klar og vinden helt stille. Sola kaster et oransje-farget skjær over hele Oslo-by. Det fine været ser ut til å trekke folk ut av hjemmet, for på det snart fem år gamle folkebiblioteket, kryr det av mennesker i alle aldre!

På denne dagen er det likevel ikke bare ute at sola skinner. Inne på Deichman treffer vi nemlig solstråla Amalie Stuve for et intervju!  

Om du ikke allerede er kjent med navnet Amalie Stuve, har du nok ikke fulgt særlig mye med på norsk tv-komedie. Vårt intervjuobjekt har nemlig ikke bare dukket opp i, men også stått for en rekke humorserier på NRK de siste årene. Serier som Allerud VGS, Amalie og Mathea, Studio Stuve og Smil i fred kan man alle finne på hennes CV. For tiden har Amalie også fast stilling som medprogramleder i NRKs satirepodkast Desken brenner. «Man må ofte ha en ting som gir kontinuerlig inntekt, sånn at man kan gjøre alt annet som er mer sporadisk og prosjektbasert», sier Amalie om yrket sitt. 

Til tross for at Amalies karriere er alt annet en lite imponerende, lurer du kanskje på hvorfor Siste Skrik Skoleavis har intervjuet akkurat henne, og ikke en hvilken som helst annen suksessrik person. Vel, som du muligens allerede har tenkt deg frem til er Amalie tidligere elev på vår elskede skole. Vi var interesserte i hvordan en ballettdansende Munch-elev kom seg til beste sendetid på nasjonal TV. 

Svaret på hvordan Amalie ble en av landets mest fremragende parodikere, ligger delvis i skolens godt beryktede revy. For mens Amalie gikk på Munch, var hun ikke bare en aktiv, men også en sentral del av Munchrevyen. Selv mener komikeren at revyen spilte en viktig rolle i hvordan hennes karriere kom til å utspille seg videre. Når vi spør Amalie om revyen var hennes vei inn i komediens verden, får vi et engasjert «Ja!», etterfulgt av et like engasjert «absolutt» i retur.

Som revy-skuespiller fikk Amalie muligheten til å skrive masse sketcher, og det var slik hun fant sin kjærlighet for komedie. Gjennom revyen oppdaget Amalie at hun ikke bare likte å stå på scenen, men også å jobbe i kulissene. «Og det må man ha med seg hvis man skal fortsette med de tingene etter videregående, for da skriver man mye selv», utdyper hun. 

«Jeg var veldig heldig det første året jeg søkte som skuespiller, (...) da hadde vi tre instruktører som var helt fantastiske; Peder Lundh, Julie Kielland Ragnar Eri. De var helt sånn unikum av noen revy-instruktører». Skal man tro Amalie, ligger mange av instruktørenes kvaliteter i deres særegne fremgangsmåter. «De gjorde en ting som var veldig unikt, og som ingen andre instruktører gjorde, og det var at de i forkant av selve annonseringen fortalte oss hvem som faktisk hadde blitt skuespiller og ikke». Hun legger til at denne metoden var med på å gjøre hele prosessen som skuespiller både bedre og tryggere.  

Selv om det skulle vise seg at rollen som revy-skuespiller var midt i blinken for Amalie, skulle det ta et år på videregående før Amalie turte å begi seg ut på denne reisen. Amalie var andreklassing da hun søkte som skuespiller for aller første gang, men det betyr ikke at hun tilbrakte VG1 på sofaen. I tillegg til å være danseelev, som i og for seg er hektisk, stilte Amalie som en av revyens dansere. I etterkant er det likevel ingen tvil om hvor hun trivdes best. Når vi spør Amalie om det var morsommere å være skuespiller eller danser i revyen, nøler hun ikke med å svare «skuespiller». Det er kanskje ikke så rart, for allerede etter sitt første år på Munch fant hun ut at dansens vei ikke var den hun skulle gå. En allerede krevende danselinje, ble dermed ekstra tøff å gjennomføre. 

Tiden som danser er hektisk, alle på Munch har nok vært vitne til danseelever som er nødt til å farte rundt fra bygg til bygg. Amalie sier at også hun selv opplevde hverdagen som hektisk, men at det ikke nødvendigvis alltid var en negativ ting. «Man føler seg så innmari driftig og flittig fordi man løper fra den ene dansesalen til den neste, men man lukter mye svette da når man går den linja der, det gjør man.», legger Amalie lattermidlt til. 

Komikeren forteller videre at hennes forventninger ikke ble møtt da hun startet på danselinja her på Munch. «Jeg trodde det kom til å være mer fortellende, eller mer konkret», forklarer hun. I revyen opplevde hun likevel at dansen ga henne det hun hadde lett etter i skolearbeidet. «Det var litt det jeg søkte, eller den musikalretningen som er mer historiefortellende hvor man får mulighet til å formidle ganske konkrete følelser eller historier». For henne opplevdes danselinja som veldig samtidsprega. «Det ble litt uklart hva jeg holdt på med», forklarer hun. Hun mener likevel det er viktig å understreke at Munch har den beste danselinja og at hennes opplevelse der nok heller ble formet av at hun gikk "mer og mer vekk fra dans, og kom nærmere promp og parykk", slik hun sier selv. 

Men selv om dansen kanskje viste seg å ikke være helt Amalies ting, virker hun veldig fornøyd med sin tid på skolen. Det aller beste ved skolen mener hun er miljøet. «Jeg opplevde helt på ekte at jeg kunne gå ned i kantina uten en plan om hvem jeg skulle møte, og bare dukke opp ved et bord.», sier hun fornøyd. Men hun legger til at dette kanskje var et privileg hun hadde opparbeidet seg ved å være med i revyen. «Når man har vært i revyen får man et veldig stort miljø på skolen, så det er veldig anbefalt fra min side. Det er et helt unikt miljø hvor du blir kjent med folk fra andre linjer». 

Amalie sier hun skulle ønsket opplegget på skolen gikk mer på tvers av linjene. «Vi hadde jo ikke så mye med gullsmed og blomst og sånt å gjøre. Jeg skulle ønske at vi hadde flere tverrfaglige prosjekter med absolutt alle. Jeg prøvde meg på det å lage noen midttime-forestillinger hvor bandet spilte og vi danset og sånt, men det ebba ut for det er litt vanskelig å engasjere alle». 

Ved siden av revyen, ser miljøet på Munch ut til å være det Amalie sitter igjen med etter sin tid på skolen. Hun mener vi har et helt særegent miljø som skiller seg fra det på mange andre skoler. «Jeg tror de eneste som ligner er Nissen og By-Steinern og Foss, og Elvebakken, men allerede på Elvebakken igjen så er folk litt «kulere» enn de er på Munch.». Hun mener hennes medelever var veldig lite redde for å være teite og at det er noe som har preget henne i ettertid. «Jeg har fått en ganske annen innstilling til livet rett og slett», sier hun og legger til at «man kunne faktisk utforske veldig mye og finne ut av veldig mye i løpet av de årene, mens på andre skoler tror jeg man bruker de tre årene på å passe inn i større grad». 

Amalie mener Munch har et helt spesielt miljø, som skiller seg fra det man finner på andre skoler.

I løpet av sin tid på Munch har Amalie altså ikke bare følt seg utilpass, men også som fisken i vannet! Likevel har vi enda ikke fått noe godt svar på hvordan Amalie egentlig fikk seg jobb i NRK enda. Vi vet at revyen var hennes vei inn i komedien, men ikke hvordan hun faktisk endte opp med en fast stilling i NRK. 

Før Amalie fikk seg jobb i NRK var hun en aldri så liten tur innom Romerike Folkehøyskole. Der ble hun imidlertid ikke veldig lenge. 3 måneder for å være eksakt. «Jeg er en folkehøyskole-drop-out», sier komikeren om seg selv. Hun legger vekt på at det ikke var dårlige erfaringer, men heller restriksjoner som følge av korona som fikk henne til å forlate den velkjente skolen. «Jeg hadde nettopp blitt sammen med kjæresten min, som jeg er fortsatt sammen med nå, og han måtte komme på besøk og vi måtte gå tur med 1 meters avstand. Han kunne bare ta meg på rumpa liksom. Og det var skikkelig nedtur. Også kom jeg i tillegg i en klasse som også gjorde mye seriøse teaterstykker. Jeg kom ikke i en av de mer absurde, humoristiske klassene. Så det ble liksom mørkt på mørkt for meg å gå der.», sier hun. Hadde det ikke vært for pandemien mener Amalie at hennes opplevelse ville sett helt annerledes ut og at hun nok hadde trivdes mye bedre. 

Til tross for at komikerens opphold ved folkehøyskolen ble usedvanlig kort, fikk hun ingen mangel på ting å gjøre. Det var nemlig på denne tiden at hun og hennes daværende kollega Mathea Stenseth Josefsen gikk i gang med å lage sin serie Amalie og Mathea. «Det er det som er med dette miljøet, alt bare skjer litt», sier Amalie om situasjonen. Likevel anser komikeren deltids-jobben hun hadde på videregående som essensielt for hennes vei inn i NRK. 

På videregående hadde Amalie jobbet hos et produksjonsselskap, og nå hadde de fått med seg at hun allerede kjente Mathea Stenseth Josefsen. Produksjonsselskapet spurte de to up-and-coming komikerne om de ville lage noen sketcher sammen. En dag da Amalie var innom NRK, luftet hun produksjonsselskapets idé. «Hva med at dere kommer hit, så slipper dere et mellomledd», svarte NRK. Og det var starten på Amalies historie i NRK. «Veldig grei vei», slik hun selv understreker.  

Amalie ønsker likevel å poengtere at det å få seg jobb i komikerbransjen ikke bare handler om flaks. «Man må være litt på hugget liksom, sende litt mails og sånt. Man skal jo ha litt flaks i denne bransjen, men det handler også litt om å være klar for den flaksen når den kommer. Som er litt sånn i alle kreative yrker tror jeg. Gå den ekstra runden og skrive den ekstra teksten.», forklarer hun. 

Tegning av: Julian Heggedal Branden

Å lytte til Amalies karriere er fascinerende, for all del, men vi var også ute etter noen «juicy facts» om NRK. Desverre fikk vi veldig lite i retur. Aller først fikk vi et snaut svar om at NRK faktisk er like byråkratisk som man skulle tro. Deretter blir intervjuobjektet vårt plutselig litt usikker og fnisen. «Hva er det man har lov til å si da? Jeg kom på liksom noen ting, men så lurte jeg på om noen har sagt sånn «ikke si det».», bryter hun halv-nervøst ut. Ifølge seg selv er komikeren ikke så god med hemmeligheter. «Jeg er veldig dårlig på hemmeligheter så jeg må liksom være litt forsiktig med hva jeg sier i tilfellet det var noens hemmelighet».

Etter litt tid kommer Amalie likevel på noe hun ønsker å fortelle, noe som ikke vil føre til at hun kommer i trøbbel. Hun forteller at hun i løpet av hennes tid hos NRK har funnet ut at hennes hode er «fryktelig lite», slik hun beskriver det selv. «Omkretsen av hodet mitt er veldig, veldig liten. Så det er noen parykker som kun passer meg av de komikerne som er der nå». Til tross for at Amalie for tiden er den eneste de minste parykkene passer til, er det faktum at de i det hele tatt eksisterer ett bevis på at noen av hennes forløpere også må ha hatt en eksepsjonelt liten hodeskalle. «Det må være noen av de ringrevne som har hatt like lite hode som meg. Og før var det jo nesten bare mannlige komikere, så det betyr jo at det mest sannsynlig var en mann med et veldig, veldig lite hode, men jeg vet ikke hvem.», sier hun lattermildt.

Størrelsen på Amalies kranie skal i milertid ikke reflektere den respekten hun har opparbeidet seg gjennom sin karriere, i hvert fall om man skal tro komikeren selv. Vi lurte nemlig på hvorvidt folk tar en komiker seriøst. Til det kunne Amalie fortelle at hun opplever det som at folk tar henne mer seriøst nå, enn før. Hun legger til at mange som nå er under offentlighetens søkelys, tidligere kan ha opplevd at venner tar en useriøst, men at når det først funker og man faktisk klarer å bygge seg et liv rundt karrieren sin, så blir folk positivt ovverrasket. Amalie virker likevel ikke særlig forbauset over folks grunnleggende skepsis til hennes ukonvensjonelle karrierevei. «Det er jo et litt tullete mål å ha, ikke sant, når andre folk vil bli lærere og advokater eller leger, eller sånne ting, som jeg mener det er det aller, aller viktigste å bli», forteller komikeren. 

Amalie mener det er de tidlige kvinnelige komikerene som skal ha æren for mye av hennes suksess, fordi de har vært med på å bane veien for henne og hennes kvinnelige kolleger. «Jeg er jo veldig heldig som kom inn i bransjen i en tid der det er masse andre damer, så vi stiller veldig sterkt som lag og backer hverandre veldig mye», legger hun til. 

At Amalie engasjerer seg for temaer som likestilling, er noe man kan se i hennes arbeid. Hennes personlige favoritt er sketchen «Sjokkfunn: kvinner har helse» fra serien Studio Stuve på NRK. «Det er den eneste gangen jeg føler jeg har fått til å være feminist uten at det blir påtrengende i humoren, for det er litt vanskelig å tulle med uten at folk bare hører mensen, mensen, mensen», sier hun om sketchen. Videre forteller hun at det ikke bare er barnemat å få frem et godt budskap i sketcher. «Det er litt sånn viktig når man lager satire at det ikke bare blir en mening. For hvis man bare har en mening så kunne jeg jo gått inn i ungdomspolitikken på en måte. (...) Det er en hårfin balanse det der, i satirens verden».

Flaksen har hun kanskje hatt på sin side, likevel er det ingen tvil om at Amalie er en hardtarbeidende sjel. For hennes vei inn i beste sendetid har ikke vært bare blåbær. Hun også, har måttet stri med sitt. Komikeren fant tidlig ut at danselinja ikke var noe for henne, likevel klarte hun å finne glede og samhold i skolens revy. En revy som skulle vise seg å bety mye for hennes karriere videre. Og gitt hva vi allerede har fått se av komikeren, hvem vet hva fremtiden vil bringe? Etter vår vurdering er prognosen klar. Vi spår en lys, og ikke minst lattervekkende fremtid for Amalie!

 

...

5 KORTE

 

Fikk du ikke nok? Nysgjerrig på Amalies favoritter? Don’t worry, we’ve got you covered!

Vi spurte: Hva er din favorittmat?

Amalie svarte: Taco. Ja, kjedelig.

 

Vi spurte: Hva drikker du helst?

Amalie svarte: Pepsi Max. Alt for mye. 

 

Vi spurte: Hvilken film ser du helst?

Amalie svarte: «Ikke naken» (Lian, 2004), en film som kom da jeg var barn. En helt fantastisk film. Den er så fin. Barneskuespillerne i den filmen er helt rå! Jeg har som mål å oppdra mine barn så de blir akkuratt som de barna, for de har en sånn selvtillit og smart-ness som du ikke ser barn i andre filmer ha. Samme regissør har også laget «Bare skyer beveger stjernene» (Lian, 1998). Fantastiske filmer!

 

Vi spurte: Hva slags musikk lytter du helst til?

Amalie svarte: Ja, jeg er velig sprikende. Kjæresten gjør veldig narr av meg fordi jeg... jeg kan høre sånn musikk som er laget for en film, uten noen ekte artist, og tenke sånn «fyfader den var fet liksom!». Jeg var på standup for et år siden og hørte «It’s getting hot in herre» (Nelly, 2002) og måtte researche for å finne ut hvilken låt det var. Så jeg er ikke den kuleste på musikk, men det går jo mye i musikal og sånn «girly-style». 

 

Vi spurte: Hvilken komiker er din absolutte favoritt?

Amalie svarte: Oiiii! Det er vanskelig. Det er kjempevanskelig. Skal man si en norsk? Det er jo litt skummelt, fordi det er så mange kolleger. Nei, men den jeg ser mest opp til er jo Linn Skåber og det tror jeg veldig mange andre kvinnelige komikere også kjenner seg igjen i. Hun er så mangefasettert. Hun har alt man selv strekker seg etter å ha. Både det alvoret også klarer hun å gjøre det morsomt og spiselig, og fordøyelig. Hun har jo masse idéer som hun lager til å lage innhold og serier. Jeg står jo standup, men det jeg liker aller best er jo å materialisere idéene, fortelle dem rett ut akkuratt som de er. 

 

...

 

 

Og helt til slutt ... 

Journalistenes (Hedda og Malias) personlige favoritter blant Amalies verk:

 

Hedda

Amalie parodierer artisten Sigrid: https://tv.nrk.no/serie/amalie-og-mathea/sesong/3/episode/MUHH90007123

Amalie parodierer Helene Sandvik (Helene sjekker inn): https://www.nrk.no/video/humor/helene-sjekker-ut-ostkanten_64080bd3-e924-4133-ac60-bff2975d28b9

Amalie parodierer helseminister Ingvild Kjerkol: https://www.nrk.no/video/humor/kjerkol-har-noen-interessante-tiltak-for-aa-gjore-arbeidsdagen-bedre_3bb80386-5708-4c29-9ad8-e9c39200cdb3

 

Malia

 

KILDELISTE

Thoen, Ø. (Serieskaper). (2019). Allerud VGS (TV-serie). NRK. https://tv.nrk.no/serie/allerud-vgs

Stuve, A., Josefsen, M. S. & Arefjord, A. E. (Manusforfattere). (2021-2023). Amalie og Mathea (TV-serie). NRK.https://tv.nrk.no/serie/amalie-og-mathea

Stuve, A. (Serieskaper). (2024). Studio Stuve (TV-serie). NRK. https://tv.nrk.no/serie/studio-stuve

Stuve, A., Josefsen, M. S. & Fjellvang, J. S. (Serieskapere). (2023). Smil i fred (TV-serie). NRK. https://tv.nrk.no/serie/smil-i-fred

Stuve, A., Williamson, O., Shahin, T. L. & Thorkildsen, M. (Programledere). (2024). Desken Brenner (Podcast). NRK. https://radio.nrk.no/podkast/desken_brenner

Sjokkfunn: Kvinner har helse, Studio Stuve. Sesong 1, Episode 1 (Episode i TV-serie). NRK. 2024.  https://tv.nrk.no/serie/studio-stuve/sesong/1/episode/MUHH06000124

Lian, T. (Regissør og mausforfatter). (2004). Ikke naken (film). Painswick Film. 

Lian, T. (Regissør og mausforfatter). (1998). Bare skyer beveger stjernene (film). Filmkameratene A/S & Norsk Film A/S. 

Nelly. (2002). It’ getting hot in herre (Sang). Nellyville. Universal Music.